Beskrivelse
Geitveds latinske navn betyr avførende busk, og det er akkurat det vi skal oppnå her. Nå er ikke jeg så opptatt av avførende egenskaper i seg selv, men disse egenskapene er langt hyggeligere enn alternativet.

Geitved inneholder nemlig stoffer (antron- og antranolforbindelser) som kan gi oppkast, sterke kolikksmerter og kvelningsfornemmelser. Først når disse bærene er vamebehandlet eller tørket over lang tid omdannes giften til hyggeligere stoffer som ikke er giftige, bare litt lakserende.

Man bør likevel ikke drikke geidtvedsnaps i store mengder over lengre tid (som om det skulle være noen stor fare), da kroppen venner seg til de avførende stoffene og blir avhengig av dem.

All denne møye med en så gjenstridig plante kommer naturligvis av at den gir en ordentlig deilig dram.

Jeg har pleid å varmebehandle bærene til min geitvedsnaps i ovnen, og det er ingen tvil om at selve prosessen her tilfører en smak. Prosessen er som en slags risting, eller brenning. Drammen blir mørk og fyldig, men taper kanskje noe av den originale bærsmaken.

Metode
Plukk bærene når de er godt modne i september eller oktober. Tørk dem i ovnen og sørg for at de er utsatt for 100 grader i minst én time (bruk steketermometer), eller tørk bærene i minst ett år i romtemperatur.

Trekketid
De behandlede bærene bør trekke i 3-4 uker.

Tynning
Jeg tynner den ca. 1:10

Lagring
Den utvikler seg en hel del det første året. Derfra går det langsommere.

Lenker:

• Forende DRAM Bryggere - se etter tørstetræ, nederst på siden. (trollhegg)
• Toxipet - Geitved - litt kurist om planter som er giftige for dyr.

Annet
Jeg har ikke sett geitved omtalt som drammekrydder noe annet sted, men Forenede DRAM Bryggere (se over) omtaler den nære slektingen trollhegg som et godt drammekrydder. Danskene bryr seg ikke om varme- og tørkebehanglingen på tross av at trollheggen inneholder samme stoffer som geitved. Kan hende kommer ikke disse stoffene med når drogen trekkes ut i sprit, men det er best å være på den sikre siden.