HagtornCrataegus sp. (C. monogyna)
Beskrivelse Den norske oversetteren av Globs
brennvinsbok har gjort en liten blunder når det gjelder hagtorn. Han har
nemlig oversatt den danske planten havtorn til hagtorn på norsk. Den
danske havtorn heter tindved på norsk. Helt utilgivelig er feilen ikke
for bær av begge plantene gir en utmerket dram, selv om de er ganske
ulike. Og hvis noen skulle lure heter vår hagtorn som omtales her,
hvidtjørn på dansk.
Hagtorn vokser ikke over alt, men er gjerne plantet som
prydplante, og den kan dukke opp forvillet hist og her sør i Norge. Man
kan bruke både blomster, blader og bær. Jeg har ikke laget dram av
bladene, men blomstene gir også en svært god dram, som overraskende
nok smaker ganske likt som bærdrammen, fremgangsmåte som
rogneblomster.
Som rogn vil bærene bli søtere og drammen bedre om de
får en runde i fryseren og så legges frosne på sprit.
Hagtorn gir en meget god snaps, og hagtornbærdram (eller
hvidtjørnbærsnaps) fikk både 1. og 2. plass i Forende DRAM
Bryggere sin kåring av beste snaps i 2005.
Hagtorn er det botanikere kaller apomiktisk. Det vil si at den
driver ukjønnet formering med seg selv. Den utvikler derfor raskt nye
arter som også ofte kan krysse seg med hverandre til enda flere arter. Da
begynner botanikerne å krangle om hvor mange arter det faktisk er. For
hagtorn snakker man om alt mellom 200 og 2000 arter.
De to vanligste artene i Norge gir begge gode drammer, vanlig
hagtorn (C. monogyna) og parkhagtorn (C. laevigata). Disse er temmelig like,
men den siste ligger muligens noe nærmere rogn i smaken.
Metode De røde bærene modner ganske seint
på høsten, her i Norge. Frys bærene før du legger dem
direkte på et glass med 40 % sprit. Blir det mye grums i uttrekket kan
det siles gjennom kaffefilter.
Trekketid Bærene skal trekke i ca. 3
måneder, blomstene i 5 uker.
Tynning Tynnes relativt lite, begynn med 1:3
Lagring Den vinner mye på lagring og tåler
flere år uten å bli tam.
Forsøk med 11 ulike
arter Kanskje i mangel av noe bedre å finne på, gjorde jeg
et lite eksperiment der jeg laget dram etter tilnærmet lik metode med 11
ulike hagtornarter. Et års tid senere samlet jeg en gjeng med folk som
rangerte drammene etter hvilke som var best. Det må sies at alle ble gode
drammer, men dommerpanelet kom til denne rekkefølgen:
- purpurhagtorn (C. pedicellata)
- hekkhagtorn (C. flabellata var. grayana)
- turkistanhagtorn (C. turkistanica)
- langhagtorn (C. succulenta var. macracantha)
- kjøtthagtorn (C. succulenta)
- gullprikkhagtorn (C. punctata var. aurea)
- kanadahagtorn (C. flabellata)
- vanlig hagtorn (C. monogyna)
- prikkhagtorn (C. punctata)
- qubechagtorn (C. submollis)
- parkhagtorn (C. laevigata)
Lenker:
|