Krydderdram.no

Beskrivelse
Dette er en liten busk, som man først og fremst finner i gamle hager som prydbusk. Det finnes tre arter av Chanomeles og diverse krysninger og varieteter som er avlet fram i prydbuskøyemed. De kan nok brukes alle sammen med noen lunne samme resultat. Jeg har bare prøvd C. japonica.

Det finnes også to andre slektninger. Det ene er vanlig kvede (Cydonia oblonga), som har lang tradisjon som nytteplante, men har gått litt av moten de siste århundrene. Den er likevel omtalt på flere danske krydderdramnettsteder, og du kan finne den i frukthyllene i noen innvandrersjapper.

Den andre slektningen er Kinesisk kvede (Pseudocydonia sinensis) som jeg har funnet lite informasjon om, men den har lignende spiselige frukter og kan trolig også brukes på samme måte.

Kvede og eldkvedefruktene inneholder mye pektin og sies derfor å være de opprinnelige syltetøy-fruktene, ettersom kvedesyltetøyet stivner uten å tilsette stivelse. Fruktene er også ganske bitre, sure og aromatiske, de lukter nesten som roser, og som mange andre frukter i rosefamilien vinner de på en runde i fryseren før de legges på sprit. De har også høyt C-vitamin-innhold. Kjernene skal være giftige, så dem fjerner vi før de havner i drammen.

På grunn av pektininnholdet er det en fordel å ettermodne fruktene noen dager innendørs før bruk, så ikke spritutrekket blir til gele. Særlig hvis du som flere andre oppskrifter anbefaler, bruker litt sukker, er sjansene for å få gele enda større.

Det tar litt tid, men blir en nydelig dram til slutt.

Metode
Plukk fruktene sent på høsten (september/oktober), og la dem gjerne ettermodne noen dager innendørs før du fjerner kjærner, skjærer dem i biter og legger bitene i fryseren over natten. De kan gjerne tas ut til tining og legges inn i fryseren igjen noen ganger, for å etterligne den ekte nattefrosten.

De frosne bitene dekkes med 40 % sprit.

Trekketid
De bør trekke så lenge som 3-5 måneder.

Tynning
Jeg har tynnet den ca. 1:4

Lagring
Disse fruktene er skikkelig sure, så den første tiden smaker drammen først og fremst surt. Men organiske syrer reagerer med alkohol, og jo lenger du lagrer desto rundere og søtere blir den. Ett år er minimum.

Lenker:

• Odenseaneren - se etter Kvæde (snaps av kvede er svært lik liten eldkvede)
• Alletiders Kogebog også her omtales vanlig Kvæde
• Beskrivelse: Lille japankvæde i dansk wikipedia

E-post til nettstedsansvarlig: erlend@krydderdram.no

Beskrevne planter
Berberis
Bjørkeskudd
Blokkebær
Blåbær
Bringebær
Bukkeblad
Burot
Eik
Einer
Fennikel
Furu
Gulaks
Gullris
Gulmaure
Hagtorn
Hassel
Hegg
Kalmus
Kantarell
Kardemomme
Karve
Kastanje
Kjerringrokk
Koriander
Kongslys
Kratthumleblom
Krekling
Kummen
Kvann
Kvede
Liljekonvall
Løpstikke
Løvetann
Malurt
Marianøkleblom
Markjordbær
Matrem
Mispler
Mjødurt
Morell
Myske
Nype
Paradiseple
Peppermynte
Perikum
Pors
Reinfann
Rogn
Rosenrot
Ryllik
Røsslyng
Sisselrot
Sitronmelisse
Solbær
Soldogg
Spansk kjørvel
Stikkelsbær
Stjerneanis
Svarthyll
Teiebær
Tempeltre
Tepperot
Tiriltunge
Tyttebær