Krydderdram.no

Beskrivelse
Malurt er kongen av drammekrydder, og har vært brukt som spritkrydder så lenge man har hatt brennevin. Den skal visstnok vokse vilt i Norge, men jeg har ennå til gode å finne den, og jeg har heller aldri hørt om noen andre som har funnet den. Det enkleste er å dyrke den selv.

En nært beslektet art er strandmalurt (A. Maritima), som også skal gi god dram. I Norge vokser den bare på Hvaler, men skal være ganske vanlig i Danmark og Sør-Sverige.

Også den nære slektningen romersk malurt (A. Pontica, se bildet) gir en utmerket bitterdram. Lages på samme måte.

Malurt er hovedkrydder i absint, og i hetvinen vermut.

Absinthe
Det er en godt etablert oppfatning at den påståtte narkotiske virkningen av Paris-bohemenes absint, kommer av at malurt inneholder stoffet thujon. Dyreforsøk på slutten av 1800-talolet viste at thujon kan ha en virkning på nervesystemet, men det er i mer moderne forskning tilbakevist at det var malurten og thujonet som forårsaket den påståtte hallusinerende effekten hos bohemene. Det er mer naturlig å konkludere at absintens rundt 70 % alkoholstyrke rett og slett førte til alkoholisk delirium etter lang tids bruk. Bohemromantikere verden over holder likevel myten om den narkotiske malurten i hevd.

Kuriøst nok kan man egentlig gi skylda for den såkalte absintinsmen på romersk malurt, som ikke inneholder noe nevneverdig thujon. I Pernods opprinnelige "Absinthe" var nemlig romersk malurt tilsatt etter destillasjonen for å frembringe den knall-grønne fargen. Noe som nok må regnes som et rent markedsførings-knep, for at flaskene skulle skille seg ut i butikkhyllene. For at denne grønnfargen skulle holde seg over tid, måtte alkoholgehalten være over 68 %.

Lager du en normalkrydret dram, som er tynnet så mye som man faktisk må for at den skal bli god, vil thujon-innholdet uansett bli så lavt at du ikke risikerer å komme i nærheten av noen uønsket virkning av drammen, uansett hva du velger å tro om thujonet.

Hvis du vil lage en god malurtdram men ikke under noen omstendighet vil risikere å få thujonet i kroppen, er det to beskrevne metoder for å redusere thujon-innholdet. Det ene er å tørke planten noen dager et mørkt og tørt sted før den legges på sprit. Det andre er å bruke svært kort trekketid. Jeg vil nok anbefale tørkingen.

Metode
Høst malurten i august eller september, når den blomstrer. Plukk blomster og friske blader, og dekk dem med 40 % sprit på et glass.

Jeg har forsøkt å lage malurtdram bare på blomster, og bare på blader. Resultatet mitt var at blomsterdrammen ble betraktelig bedre enn blad-drammen. Jeg vil derfor anbefale alle som har rikelig tilgang på malurt, å holde seg til blomstene.

Trekketid
Ca. 1 uke er normal trekketid. Den kan også siles fra etter én til to dager, som nevnt over for å få med mindre thujon. Den må da fortynnes mindre.

Tynning
En normal malurtessens med en ukes trekketid bør tynnes så mye som 1:15 for å bli god. Altså én del frasilt ekstrakt blandet med 15 deler 40 % sprit. Men noen liker den kraftigere i smaken. Sandklef tynner den så mye som 1:20

Lagring
Som bitterdrammer flest vinner den mye på å lagres i minst et halvt år. Men du kan gjerne lagre den mye lenger, og den blir rundere og bedre hele tiden.

Lenker:

• Karaffelland - se etter Malurt
• Den kryddade snapsens hemsida - se etter Malört
• Urtekilden - Malurt

E-post til nettstedsansvarlig: erlend@krydderdram.no

Beskrevne planter
Berberis
Bjørkeskudd
Blokkebær
Blåbær
Bringebær
Bukkeblad
Burot
Eik
Einer
Fennikel
Furu
Gulaks
Gullris
Gulmaure
Hagtorn
Hassel
Hegg
Kalmus
Kantarell
Kardemomme
Karve
Kastanje
Kjerringrokk
Koriander
Kongslys
Kratthumleblom
Krekling
Kummen
Kvann
Kvede
Liljekonvall
Løpstikke
Løvetann
Malurt
Marianøkleblom
Markjordbær
Matrem
Mispler
Mjødurt
Morell
Myske
Nype
Paradiseple
Peppermynte
Perikum
Pors
Reinfann
Rogn
Rosenrot
Ryllik
Røsslyng
Sisselrot
Sitronmelisse
Solbær
Soldogg
Spansk kjørvel
Stikkelsbær
Stjerneanis
Svarthyll
Teiebær
Tempeltre
Tepperot
Tiriltunge
Tyttebær