Beskrivelse
Misplene er nok en artsrik slekt i rosefamilien (som hagtorn, nype og asal), med røde eller sorte bær. Misplene stammer fra nordøstre asia, men er mye brukt som hekker og prydbusker, og flere steder i Europa er de naturalisert. På Australia fortrenger de lokal flora og er blitt et problem.

Svartmispel og dvergmispel (bildet) oppgis som ville i Norge (rundt Oslofjorden), ellers er arter som bredmispel og blankmispel vanlige hekke- og hageplanter. Av disse har jeg laget dram av bredmispel. Som gir en fruktig lett parfymert dram uten for mye syre, den gir meg assosiasjoner til vår. Absolutt å anbefale.

Jeg kan ikke uttale meg så mye om andre mispler jeg ikke har prøvd, men jeg har også prøvd arten C. Meyerii, som har røde bær. Også denne drammen har et lett parfymert preg, på en behagelig måte.

Ifølge Gunnar Stavnsbo (som utga Bjesken, Eksperimenterende Danske Brennevinsamatørers tidsskrift), er bær av arten dvergmispel giftig på grunn av et blåsyreglykosid i kjernene. Han sier videre at bærene egner seg dårlig for snaps. Denne blåsyra finnes i kjernene på flere bær i rosefamilien, f.eks. hegg, moreller og epler, og skulle ikke være til nevneverdig bekymring. Jeg har ikke kilder som sier noe om giftigheten til øvrige cotoneaster-arter.

Merk at slektningene ekte mispel (Mespilus germanica) og søtmispel (Amelanchier sp.) er egne planteslekter, og særlig søtmispel kan brukes på ulike måter som føde.

Metode
Plukk bærene så snart de er modne, fra juli til september og dekk dem med 40 % sprit.

Trekketid
Jeg har trukket i en måned, kortere trekketid vil nok dempe det parfymerte innslaget, hvis det er ønsket.

Tynning
Mine har jeg tynnet 1:3, men prøv fram etter egn smak.

Lagring
Hittil har jeg ikke lagret mispler lenge nok til å kunne utstøte noen intelligente erfaringer.

Lenker:

• Engelsk wikipedia - Om Cotoneaster
• Miljølære.no - om Cotoneaster
• Bilder av blankmispel i Egils herbarium