Krydderdram.no

Beskrivelse
Man kan lage dram av både blomster og bær på rogna, og det er snakk om to helt forskjellige drammer. Rogneblomst var lenge en av de jeg ikke var så glad i, de første to årene smaker den av ett eller annet som jeg forbinder med tvangsinnlæring av nasjonalistiske 17. mai-sanger på barneskolen.

Blomst
Jeg har liggende blomsterdrammer av de nære slektingene rogn og svensk asal (S. intermedia) som jeg av og til prøver mot hverandre. Og min erfaring med disse er at svensk asal er best med en gang, mens rogneblomst er nesten vond det første året. Etter hvert blir dog rognen rundere og asalen blassere. Nå, etter mer enn 3 år, er svensk asal temmelig uinteressant, mens rogneblomstdrammen er skikkelig god.

Bær
Rognebær er en helt annen historie. Bærene bør plukkes når de er så modne som mulig, ganske sent på høsten. Hvis de blir lagt i fryseren, og siden opptint i alkoholen de skal trekkes i, blir drammen noe søtere. Fryse- og tineprosesser kan gjerne gjentas flere ganger for å etterligne nattefrost om høsten.

Rognebærdrammen utvikler seg også med årene, men nok ikke like markant som blomsterdrammen. Dessuten er rognebærdrammen en meget god dram allerede etter relativt kort tid.

Rogn er en såkalt apomiktisk art og har mange nære slektninger. Jeg har testet bær-drammer av rogn, svensk asal (S. intermedia), rognasal (S. hybrida) og bredasal (S. latifolia). Jeg synes nok svensk asal gir den generelt beste drammen, fruktig, lett syrlig og ganske søt. Den vanlige rognedrammen er litt mer bitter og litt mer syrlig, for eksempel til mat kan den kanskje fungere bedre. Det er litt mer futt i vanlig rogn, rett og slett.

Rognasal- og bredasal-dram ligner hverandre, de er mildere og rundere enn de to andre. Bredasalen er noe søtere og fruktigere enn rognasal. Det må likevel sies at alle fire er svært gode drammer. Og så gjenstår det å finne en osloasal.

Metoder
Blomst
Klipp av rogneblomstene og legg dem på et glass med 40 % sprit og tett lokk.

Bær
Høst rognebæra seint på høsten. Det kan være stor variasjon i fargen på bærene, uten at jeg har sett at noen mener at det påvirker smaken. Jeg pleier å gå etter de rødeste bærene, men det er mest med tanke på å få en fin farge på drammen. Legg dem minst en natt i fryseren, og legg dem frosne på sprit.

Trekketid
Blomst: Tre til fire dager
Bær: ca. 1 måned

Tynning
Blomst: Ikke alt for mye, 1:5 er et greit utgangspunkt.
Bær: Jeg er som regel fornøyd med 1:4

Lagring
Blomst
Rogneblomstsprit vinner en mye på lagring. Jeg synes ikke egentlig den er drikkbar før det har gått minst ett år. Men noen liker den eiendommelige rognesmaken som er veldig tydelig med en gang den har trukket.

Bær
Rognebærdram utvikler seg også en del ved lagring, men jeg synes nysilt (dvs. et par måneder gammel) dram er like god som vellagret. Den blir verken bedre eller dårligere med tiden, men den friske syrligheten blir erstattet av mer fylde.

Lenker:

• Urtekilden - Rogn
• Karaffelland - se etter Rønnebær
• Den kryddade snapsens hemsida - se etter Rønn
• Omtales av all litteratur om drammekrydring

E-post til nettstedsansvarlig: erlend@krydderdram.no

Beskrevne planter
Berberis
Bjørkeskudd
Blokkebær
Blåbær
Bringebær
Bukkeblad
Burot
Eik
Einer
Fennikel
Furu
Gulaks
Gullris
Gulmaure
Hagtorn
Hassel
Hegg
Kalmus
Kantarell
Kardemomme
Karve
Kastanje
Kjerringrokk
Koriander
Kongslys
Kratthumleblom
Krekling
Kummen
Kvann
Kvede
Liljekonvall
Løpstikke
Løvetann
Malurt
Marianøkleblom
Markjordbær
Matrem
Mispler
Mjødurt
Morell
Myske
Nype
Paradiseple
Peppermynte
Perikum
Pors
Reinfann
Rogn
Rosenrot
Ryllik
Røsslyng
Sisselrot
Sitronmelisse
Solbær
Soldogg
Spansk kjørvel
Stikkelsbær
Stjerneanis
Svarthyll
Teiebær
Tempeltre
Tepperot
Tiriltunge
Tyttebær