Litt om spriten som kan brukes
Polsprit gjelder
Bare for å ha sagt det
først som sist. Jeg bruker som regel polets 60 % sprit som jeg fortynner
med vann til 40 %. Eller så bruker jeg en vodka. Gjerne norsk potetvodka,
eller den bløte russiske Stolichnaya til lette blomsterdrammer.
Fortynning av 60 %
Fortynning av 60 % sprit er ganske
enkelt.
- For å oppnå 40 %, tar du to deler 60 % og en del
vann.
2 dl 60 % tilsatt 1 dl vann = 3 dl 40 %.
- For å oppnå 45 %, tar du tre deler 60 % og en del
vann.
3 dl 60 % tilsatt 1 dl vann = 4 dl 45 %.
Fortynning av 50 %
Ved tax free-handel får man
ofte mest utbytte av kvoten ved å kjøpe en liter 50 % vodka, hvis
man ikke finner 60 %.
- For å oppnå 40 % tar du fire deler 50 % og en del
vann.
4 dl 50 % tilsatt 1 dl vann = 5 dl 40 %
Fortynningskalkulator
Til all annen fortynning med
ukurante mengder og alkoholstyrker kan denne fortynningskalkulatoren brukes.
Den er på tysk, men det er slett ikke så vansklig å begripe
hva det handler om likevel:
Til
fortynningskalkulatoren
Vannet
Jeg fortynner vanligvis med Imsdal for ikke
å få klor med fra springvannet. Imsdal er mineralvann, altså
inneholder det litt oppløste mineraler (salter), men det er blant de
"bløteste" av mineralvannene. Jeg vet at de mest kresne bruker
destillert vann, som kan kjøpes på apotek.
Annen sprit som kan brukes
Jeg vil gjerne sitere EDB
(Eksperimenterende Danske Brændevinsamatører) på dette
området:
Det kan være alt muligt, blot procenterne passer, man
skal blot være opmærksom på, at den originale smag
følger med. Det kan både være en fordel og en ulempe. Whisky
og figner smager godt sammen. Pors og Brøndums Snaps går godt
sammen. Cognac og svedsker. Rom og havens bær osv. Vil du være
sikker, så brug smagløs vodka. Brug af højere og lavere
spiritusindhold til urteudtræk frarådes begyndere, da resultatet
kan blive meget anderledes end man havde tænkt sig.
http://www.bjesken.dk/
Meninger om finsprit
Noen påstår at
finsprit (som polets 60 %) gir en "sprittet" smak på snapsen. Dem om det,
for jeg synes ikke det blir noen mer påtrengende spritsmak av polets 60 %
enn annen sprit jeg bruker.
Det er verdt å merke seg at alle spritproduktene til Arcus
lages av den samme spriten. 60 % cellulosefiltrert potetsprit. De norske
vodkaene som Arcus produserer blir så etterbehandlet med kullfiltrering
for å få litt rundere smak, og tilsatt små mengder potetfusel
for å gi mer vodkasmak. De etterligner med andre ord tradisjonell
vodkaproduksjon der små mendger fusel kommer med i sluttproduktet, fordi
man i prosessen ikke har klart å fjerne alt.
Importert vodka kan gjerne være produsert på
gamlemåten, uten at bruk av importvodka nødvendigvis vil gi noe
særlig anderledes resultat som krydderdram.
Når man krydrer denne relativt smakløse spriten med
ofte ganske kraftige kryddere, er de små nyanseforskjellene mellom de
ulike vodkaene, og 60 % sprit for den sakens skyld, for små til å
ha noen merkbar betydning for sluttproduktet krydderdram.
Hjemmelaget sprit
Det må også sies at jeg
har vanskelig for å tro den drammekrydrer som påstår at han
aldri har forsøkt å fremstille sitt eget brennevin til denne
gesjeften. Det ligger litt i drammekrydringens natur. Drammekrydreren er gjerne
et nysgjerrrig menneske som vil finne ut hvordan man kan gjøre ting
selv.
Det er svært lenge siden sist jeg forsøkte å
lage mitt eget brennevin og resultatet mitt ble aldri godt nok til å gi
noen god dram.
Den gjennomtrengende fusel-, aldehyd-, eller ester-smaken som
kjennetegner dårlig laget hjemmbrent, vil trenge gjennom de aller fleste
kryddere man kunne tenke seg å bruke til dram. Smaker som minner om
brente mandler, skarp pære, negllakkfjerner o.l. skjærer gjennom og
ødelegger de fleste forsøk på å krydre bort usmaken.
Noen planter egner seg likevel bedre enn andre som fuselskjulere.
Kulturarv
Det har med Internett blitt mye letter
å få tak i informasjon om hvordan man lager godt brennevin selv.
Men det er fortsatt like forbudt, og jeg har inntrykk av at
hjemmebrenningstradisjonene er i ferd med å dø ut, og at hele
hjemmebrentkulturen er moden for offentlig vern, heller enn sanksjoner.
Til deg som strever med å bevare denne kulturarven: Det
finnes ingen ting du kan smakssette brennevinet ditt med, som gjør det
mer raffinert enn de plantene du finner rundt deg. Det finnes et utall ulike
essenser på Europris, som man kan blande med himert for å trylle
frem whiskey og konjakk. Jeg har aldri prøvd disse sakene selv, men det
er innlysende at det ikke kan være særlig bra.
Ekte brennevin
Alt brennevin kan ganske grovt deles i
to: Såkalt ekte brennevin og krydret brennevin. Ekte brennevin får
basissmaken sin fra det produktet det er destillert fra, som konjakk og grappa
fra druer, whiskey fra bygg, rom fra melasse, vodka fra potet eller korn osv.
Krydret brennevin
Krydret brennevin kan være vel
så edelt, men dette får smaken sin fra noe som er tilsatt ren
sprit. Akevitt, Jägermeister, absint, Fernet Branca, Chartreuse, ouzo,
sambucca osv. er krydret brennevin. Man kan gjerne lagre disse også
på eikefat for å bedre kvaliteten, slik man gjør med mange
norske akevitter. Lagring på eikefat er jo strengt tatt bare en avansert
form for eikedram.
Hjemmelaget whiskey
Altså hvis du selv skal
gjøre himerten din til whiskey skal du lage en sats som om du lager
øl: Kjøpe en sekk bygg av nabobonden, fukte det i bekken,
tørke det utover et loftsgulv, gjerne i et hus som er fyrt med torv fra
myra oppi åsen, la byggkorna spire litt, koke spirene i en kjele med vann
slenge oppi gjær og vente til det blir fin sats. Så skal du
destillere den et par ganger på alt for sterk varme slik at du får
med en del fusel og annet svineri, og lage alkohol med gehalt på ca. 70
– 80 %. Denne skal du legge på en eiketønne i så mange
år at det har dunstet bort alkohol nok til at gehalten har nådd 40
%. Da har du hjemmelaget whiskey, og ingen liten plastflaske med whiskey-essens
til 29 kroner fra Europris kan etterligne denne prosessen.
Hjemmelaget akevitt
Skulle du derimot prøve
å lage din egen hjemmelagde akevitt, drypper du litt karveolje, tar noen
fennikelfrø, korianderfrø, stjerneanis og et par nellikspiker i
flaska og lar det trekke noen dager, så har du hjemmelaget akevitt, like
god som mye annet.
Se: Å lage egen
akevitt
Å skjule fusel
Det jeg prøver å si
er altså at hvis du først driver og lager himert, er det ikke
så mye annet fornuftig du kan gjøre med den enn å lage
krydderdram. I ordentlig gamle dager da brennevinet trolig smakte ganske
pføy, var da man oppfant de rammeste av våre krydderdrammer.
Malurt, ryllik og perikum er alle opprinnelige fuselskjulere. På svensk
sier man finkel om fusel. Om fennikel sier man Fänkål. Er det en
sammenheng? Ja, selvfølgelig. Fennikel er en ypperlig plante å
skjule fusel i drammen med, og gir dessuten en god dram. Den har vært
så vanlig å bruke i dårlig sprit at man har gitt navn til
urenhetene etter den.
Hva sier for eksempel Bellman på det glade stockholmske
søttenhundretallet:
«Knapt har jag lefvat i femtio år,
Dock kan jag
tryggt för Er alla bedyra,
At sådant Finkel som jag söp i
går
Är kostligt mot kärlekens sår. »
(Fredmans epistel nr. 35, Bröderna fara väl vilse ibland
)
Litt kjemi
Rent teoretisk kunne man tenke seg at
urenhetene i hjemmebrent, som ofte kan være flerverdige alkoholer, kunne
reagere med organiske syrer i plantene og skape andre spennende estere og
aldehyder enn det bare etanol gjør. I praksis er det nok helt minimal
forskjell i smaksutviklingen uansett hva slags sprit man bruker som
utgangspunkt.
E-post til nettstedsansvarlig:
erlend@krydderdram.no
|